Tema: Asyl og flyktninger: Hvem får bli i Norge?

    Det er ikke alle som søker om asyl som får det. Noen asylsøkere får ikke asyl, men får likevel lov til å bli i Norge.
 

UDI avgjør om personen skal godkjennes som flyktning og få asyl, få opphold av beskyttelsesgrunner, opphold på humanitær grunnlag eller avslag. Det er fire muligheter:

1. Asylsøkeren får asyl. 

Flyktninger får asyl i Norge. Norge har skrevet under og godtatt FNs flyktningkonvensjon. Det betyr blant annet at Norge må gi beskyttelse til dem som er flyktninger. FNs flyktningkonvensjon sier at noen er flyktning når de har grunn til å frykte forfølgelse på grunn av:

    • rase 
    • religion 
    • nasjonalitet
    • medlemskap i en spesiell sosial gruppe
    • politisk mening

Med forfølgelse mener vi alvorlige brudd på menneskerettene eller andre alvorlige overgrep. Det kan være at noen blir forfulgt av myndighetene i hjemlandet, eller av grupper med våpen. Bare noen få av de som søker, får asyl.
 

2. Asylsøkeren får opphold av beskyttelsesgrunner

Dersom asylsøkeren ikke har gode nok grunner til å få asyl, kan han/hun likevel få oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner. Det kan være at han/hun ikke kan reise tilbake fordi det er krig i hjemlandet.

 

3. Asylsøkeren får opphold av humanitære grunner

 Det kan hende at asylsøkeren ikke har krav på beskyttelse, men får bli i Norge likevel. Det skjer når sterke menneskelige hensyn taler for det. Utlendingsdirektoratet vurderer alle sider i saken. Søkeren kan for eksempel være alvorlig syk og kan ikke få behandling i hjemlandet. Hensynet til barna kan også føre til at mor eller far kan få oppholdstillatelse. Dette blir ofte sett i sammenheng med vanskelige forhold i hjemlandet, for eksempel etter en krig. 
 
4. Asylsøkeren få avslag

Når en asylsøker ikke kommer inn under noen av disse gruppene, får han eller hun avslag. Dette betyr at han eller hun må reise fra Norge.

09.11.2007

Vil du vite mer?  (lenker i denne boks vil åpnes i eget vindu)
Asyl- og flyktningepolitikken
 
Informasjon fra UDI
  • Kollektiv beskyttelse
    I massefluktsituasjoner kan regjeringen beslutte at det skal gis kollektiv beskyttelse.
 
Artikler og artikkelsamlinger
  • UNEs årbøker
    UNEs årbøker inneholder informative artikler om hvem som har rett til asyl og andre former for beskyttelse.
 
Asyl- og flyktningpolitikk: Sentrale dokumenter
 
Asyl- og flyktningpolitikk: Andre offentlige dokumenter
  • Ot.prp. nr. 51 (2003-2004)
    Om lov om endringer i utlendingsloven m.m. (senking av nedre strafferamme for utvisning og fritt rettsråd i asylsaker).
  • St.prp. nr. 38 (2000-2001)
    Om samtykke til inngåelse av en avtale mellom Kongeriket Norge og Republikken Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat.
  • St.prp. nr. 57 (2002-2003)
    Om samtykke til godtakelse av endring av avtale av 19. januar 2001 mellom Norge og Island og EF. Om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, ved innlemmelse av Dublin II-forordningen av 18. februar 2003.
  • EØS-utvidelsen og mulige konsekvenser for utlendingsforvaltningen.
    En UDI-rapport om EØS-utvidelsen.
  • Informasjon om hovedgrupper av overføringsflyktninger i 2003.
    Kompendium om de største grupper/nasjonaliteter som kom til Norge som overføringsflyktninger i 2003: Iran, Kongo (DRC), Burundi, Liberia, Myanmar og Aceh (Indonesia).
 
Asylsøker eller flyktning?

En som prøver å få asyl i et land, kaller vi for asylsøker. Det er fordi han eller hun søker om asyl for å få bli i landet.

De som får lov til å være her, er ikke lenger asylsøker. De som har fått JA på asylsøknaden, har enten blitt godkjent som flyktning eller de får bli på grunn av sterke menneskelige hensyn.

Mer om asyl
Les også: